Drømmeølløver’n #3

Drømmeølløver’n #3: Tormod Haug

Det at tidligere legender innenfor fotballen har satt opp sine drømmelag bestående av medspillere, har de siste årene vært et velkjent fenomen i diverse sportsmedier. Vi i Ringebu-Fåvang Fotballklubb vil ikke være noe dårligere, og et par ildsjeler har den siste tiden reist rundt for å intervjue klubbens egne legender. Hver og en av dem har satt opp sitt drømmelag bestående av spillere de spilte sammen med i sin epoke i klubben. 

Tormod Haug er et navn som klinger godt i ørene til alle som er interessert i lokalfotballen i Gudbrandsdalen. Brekkoms egen Peter Pan debuterte på RFFK sitt seniorlag våren 1998 (naturligvis med nettkjenning), og er fortsatt å finne i troppen når vi teller ned til avspark for 2018-sesongen. Studier har også sørget for opphold i andre klubber opp gjennom årene som bla. Flå IL (2006/2007) og Ottestad (2014). Tormod har i tillegg vært trener for seniorlaget de 3 siste sesongene, og har vært en av de som har lagt ned en enorm innsats for å opprettholde klubbens seniortilbud de siste årene.

Mannen som herjet med svimle backer oppover dalens grønne matter, før mange av dagens medspillere var unnfanget, har nå satt opp sin «drømmeølløver» bestående av medspillere i RFFK! I god gammel «Fåvang-stil» møtte Tormod opp med sin ellever nedskrevet på en serviett, og han går for en 4-4-2 formasjon for å få plass til alle.

Tormods drømmeølløver (4-4-2) 

Keeper: Kay Steine
– Et enkelt valg egentlig. Han er en jeg har spilt med og mot siden vi var guttunger. Husker han faktisk satt mye på benken da jeg debuterte for A-laget. Deretter begynte han å utvikle seg voldsomt, og jeg har jo liksom fått sett og fulgt hele utviklinga hans. Beste keeperen jeg har spilt med.

Høyreback: Håkon Tangen
– Håkon var som ei maskin utpå der. Han spilte egentlig på midtbana, men grunnet hard kamp om plassene framover på bana så får han plass her! Han var en god spiller, og hadde i tillegg en voldsom innsats.

Midtstopper: Andre Stenumgård
– En veldig bra kaptein. Han hadde tilstedeværelsen, var rask og pasningssikker. I tillegg så var han bra på hodet. Andre var fryktelig vond å møte på trening, du kjente en duell med han for å si det mildt.

Midtstopper: Per Einar Moheim
– Han var nok den mest stødige spilleren av de jeg har plukka ut. Kunne til tider prata litt mere utpå bana, man han var alltid på rett plass til rett tid. Han var også veldig dedikert til fotballen. Per Einar har hatt utrolig mye timer i bil for å komme seg til trening og på kamp for oss.

Venstreback: Trond Steine
– Midtbanespiller dette også, men han får nesten ta til takke med backplassen så jeg får han med. Han er nok ikke veldig begeistra for det hvis han leser dette men! Trond var tofota, offensiv, hadde en ekstrem vilje og hadde også løpskraft en gang i tida. I hvert fall til tider! Fryktelig god pasningsfot altså.

Høyreving: Kim Finsrud
– Kim var teknisk briljant. God pasningsfot, skudd og til tider en voldsom kreativitet. Kim kunne se det geniale som ingen andre utpå bana så. Du kan forresten skrive at han var litt humørspiller også. I hvert fall i sine yngre dager!

Sentral midtbane: Terje Voldsrud
– Terje var spillende assistenttrener når jeg spilte sammen med han. Han var uten tvil en av dem som var med på å dra lasset da vi begynte klatringa oppover divisjonssystemet på slutten av 90-tallet. Han satt virkelig standarden når det kom til trening, innsats og seriøsitet. Han hadde spilt i høyere divisjoner og visste hva som skulle til. Det beste komplementet jeg kan gi Terje, er nok at han skal ha veldig mye av æren for at så mange av spillerne som spilte med og under han, kunne være delaktige i fotballen i så mange år.

Sentral midtbane: Olav Monshaugen
– Han tok opp tråden da Terje ga seg. Som spiller litt mere teknisk begava enn Terje, selv om jeg tviler på at sistnevnte kanskje ikke er helt enig i den! Han hadde en utrolig driv overfor oss spillerne. Han satte virkelig krav til de rundt seg, og var ikke redd for å gi uttrykk for det. Man kunne faktisk merke at en del av nettopp dette forandra seg da han ble borte fra fotballen.

Venstreving: Andreas Stø
– Han hadde en rå fysikk, og av de jeg har spilt med så er han nok enestående der. Rett og slett et råskinn. Når folk snakker om spillere som kunne spilt på et høyere nivå, så var han definitivt helt der oppe. Dessverre hadde han sine skadeproblemer. Løpskrafta hans var også helt enorm. Det var nesten som å se en antilope som ble slipt løs utpå bana der altså.

Spiss: Per Morten Øien
– Per Morten spilte 1. divisjon også. Enormt sterk spilleforståelse. Voldsom fysikk, målteft og hadde alltid et ekstra nivå inne når det gjaldt. Vill på huggu!

Spiss: Torger Haug
– Familiekvota. Hans største hinder var en manglende evne til å score på opplagte sjanser, det klarte han jo nesten ikke! Men han scora i tillegg på sjanser fra vinkler og avstander som ingen andre scora på. Han var virkelig den som hadde evnen til å gå i krigen, og var et eksempel til etterfølge for de yngre der. Selv da han ble omskolert til sentral midtbane scora han jo opp mot 20 mål i sesongen.

Trener: Bjarne Amundsen
– Han var den som virkelig lærte oss å spille fotball. Veldig flink til å sette sammen lag, og se i hvilken posisjon spilleren fikk mest ut av potensialet sitt. Hadde en egen evne til å få oss til å gi alt. Det er ikke tilfeldig at det er så mange i klubben som husker han. Han var knallhard (til tider nådeløs) og meget dyktig.

Verste lag og motspiller du møtte?
– Verste motspiller var nok Lom. Der hadde du fysikken, lange baller og innkast. De var tunge å møte. Spesielt på bortebane. Der bles det jo støtt. Husker spesielt en spiller på Lom, Olav Gudbrand Øyen. Han var intens å møte, og du ble aldri kvitt han. Om du dro han av og løp forbi, så satt han på som en klegg igjen like etterpå.

Vi takker Tormod for hans bidrag, og ønsker han samtidig lykke til med en ny sesong!

-Morten og Eirik