Drømmeølløver’n #2

Drømmeølløver’n #2: Ståle Hansen 

Det at tidligere legender innenfor fotballen har satt opp sine drømmelag bestående av medspillere, har de siste årene vært et velkjent fenomen i diverse sportsmedier. Vi i Ringebu-Fåvang Fotballklubb vil ikke være noe dårligere, og et par ildsjeler har i høst reist rundt for å intervjue klubbens egne legender. Hver og en av dem har satt opp sitt drømmelag bestående av spillere de spilte sammen med i sin epoke i klubben. 

1985, året da «La det swinge» og «Take on me» ble spilt ihjel på norske radioer, Jon Rønningen ble verdensmester i bryting, MacGyver var et ledende stilikon og seniorspillerne på Fåvangs fotballag hadde egen leasingavtale med Ford. Samme år debuterte også Ståle Hansen på Fåvang sitt seniorlag. Fra sin venstreback-posisjon var han en toneangivende spiller fram til 1993, da sykkelsporten fanget hans interesse. Han er også en av mange som har lagt ned timer og kvelder i klubben etter endt spillerkarriere, da han siden årtusenskiftet har trent aldersbestemte lag innad i klubben.

Han har nå fått i oppgave å sette opp sitt drømmelag med spillere han har spilt sammen med i klubben, og har valgt å sette det opp i en 4-3-3 formasjon!


Ståles drømmeellever (4-3-3)

Keeper: Trond Amundsen

– Trond var enkelt og greit god. Utspillene hans kunne nok kanskje gi deg hjertet i halsen til tider, men han var veldig god på streken. I tillegg så var han en av få som holdte følge med Terje Voldsrud når vi hadde løpetrening, så det sier litt om formen hans også. Et klart valg i mine øyne.

Høyreback: Ove Rønningen

– Han var hard og kontant i duellspillet. Jeg husker han som en real spiller. Geir Kåre Kroken er også en spiller jeg kunne satt opp her. Geir Kåre kunne spille overalt han egentlig.

Midtstopper: Rune Voldsrud

– Rune hadde først og fremst en utrolig god fotballforståelse. Han opptrådte som et samlingspunkt for oss i de bakre rekker. Han kunne også være «litt på kanten» i spillestilen og erte på seg hvem som helst ute på banen, men det var jo bare artig (så lenge du var på lag med`n så). Real spiller.

Midtstopper: Jon Odenrud

– En fysisk spiller. Som sin makker Rune var han også veldig duellsterk, og med fysikken sin var han til tider umulig å komme forbi. En spiller det gjorde vondt å møte.

Venstreback: Gudmund Bakken

– Her må jeg nok sette opp Gudmund. Hurtigheten hans er det jeg husker han best for. Det var jo nesten ingen andre i dalen som fulgte han vettu, og han var så offensiv av natur. Da han kom tilbake fra et opphold i Molde fotballklubb hadde han en beskjeden teori om hvordan han skulle spille både spiss og stopper for oss i kamp, siden han hadde regnet ut hvor mange kilometer han måtte legge ned på banen pr. kamp for å mestre dette. Han hadde jo trua på seg sjøl også.

Sentral midtbane: Terje Voldsrud

– Den her sier seg sjøl. En «arbeidsmaur» som var ekstremt kondisjonssterk. Her oppi dalen så kunne han løpe hvem som helst i senk. Han var også god teknisk og hadde et veldig bra overblikk. Terje spilte jo naturlig nok på et høyere nivå også, og var nok den som kom lengst av oss.

Høyre indreløper: Olav Monshaugen

– Veldig lik Terje i spillestil så de hadde kanskje ikke utfylt hverandre optimalt på dette laget her, men jeg må ha han med i elleveren. Olav var en spiller som kunne løpe i det uendelige.

Venstre indreløper: Nils Morten Ødegård

– Han var vel det man kan kalle en «finslepen teknikker». Nils Morten var rett og slett veldig god med ballen i beina.

Høyreving: Thor Lindberg

– Han var vanvittig god på hodet først og fremst. Han var liksom den eneste jeg så som virkelig «hang» i lufta. Han kunne også spille i alle posisjoner, men jeg setter han i angrepsrekka siden han tross alt scora et par mål gjennom karrieren.

Midtspiss: Tore Kvernflaten

– Leif Hagen var jo bra også, men jeg må nok gå for Tore. Han var så effektiv foran motstanderens mål, og hadde en egen evne til å alltid være på rett plass til rett tid. Han kunne nok være noe egoistisk ettersom at han fikk en tier av far sin for hvert mål han scora, men det får gå ettersom han var en måltjuv av rang.

Venstreving: Nils Arne Jørgensen

– Han har nok aldri blitt beskyldt for å løpe noe særlig mere enn det han absolutt var nødt om, men han var til gjengjeld utrolig rask. Nils Arne scora alltid mye mål for oss.

I tillegg skal det nevnes at Ståle gjerne skulle hatt med «han som va så jevla god vettu, men som itte va ifrå uppi her» i sin ellever, men pussig nok satt hukommelsen en effektiv stopper for dette.

Trener: Bjarne Amundsen

– Bjarne var den treneren jeg fikk det beste forholdet til. Han var veldig kunnskapsrik, men det jeg husker han best for var at han hadde en utrolig stor respekt innad i spillergruppa. På vinteren så løp vi 200-meter og 400-meter i dypsnøen med pigger under skoene så vi i det hele tatt skulle få feste. Det var ikke alltid like moro, men det var ingen av oss som turte å gjøre noe annet enn det Bjarne sa. De treningene han satte opp visste vi at vi fikk betalt for når alvoret starta.

Verste lag og spiller du møtte?

Det må nok bli Sel. De var harde å møte på den tida jeg spilte. De hadde en spiller som var jævla rask på vingen der. Men så var det navnet hans da. Da ble det verre, for nå står det rimelig stille her..  Men ta å skriv opp han uansett du. Han var god.

Vi takker Ståle for hans tid til å plukke ut sine elleve utvalgte!

– Morten og Eirik