Drømmeølløver’n #1: Trond Steine
Det at tidligere legender innenfor fotballen har satt opp sine drømmelag bestående av medspillere, har de siste årene vært et velkjent fenomen i diverse sports-medier. Vi i Ringebu-Fåvang Fotballklubb vil ikke være noe dårligere, og et par ildsjeler har i høst reist rundt for å intervjue klubbens egne legender. Hver og en av dem har satt opp sitt drømmelag bestående av spillere de spilte sammen med i sin epoke i klubben, og vi vil i tiden framover legge ut en spiller med sitt drømmelag en gang i måneden. Først ut i denne spalten er denne karen!
Trond Steine er et velkjent navn for alle som har vært involvert i fotballen i dalen de siste 20 årene. Ringbyggingen spilte for Ringebu-Fåvang Fotballklubb fra 1995-2007. Kjent for sin målteft, fotballforståelse og til tider guddommelige frisyre var han en fryktet spiller på det som regnes som klubbens beste lag i dette årtusenet, laget som var nær ved å rykke opp til 2. divisjon i 2006. Etter dette tilbrakte han et par år i Ringsaker, før han i 2010 gikk til Follebu der han fortsatt i dag er aktiv spiller. Trond har tatt oss med på mimring tilbake til glansdagene med symbolske nr. 10 på ryggen, og han har nå satt opp sine 11 utvalgte som hukommelsen har tillat!
Tronds Drømmeellever (4-3-3)
Keeper: Kay Steine
– Her må jeg vel sette opp broder’n. Han hadde uten tvil potensiale han altså. Han var jo ganske talentfull fra før, men etter hvert begynte han jo å få fysikken også. Dette førte naturligvis til at han opptrådte uredd i feltet, i tillegg så var han veldig bra med ballen i beina. Pratesjuk var han jo så til de grader også, så det var ikke noe problem for han å dirigere medspillerne sine. Ja, også får du legge til at han hadde en helt ok sjøltillit også da.
Høyreback: Jon Arne Rudihagen
– Jeg tar vel noe hardt i hvis jeg skal sitte å si at det var mye finesse med Jon Arne, men han kompenserte med en voldsom vilje og trøkk. En typisk lagspiller som var veldig viktig for oss på den tida.
Midtstopper: André Stenumgard
– Begge stopperplassene er vanskelige synes jeg. Men jeg må gå for André som den ene av dem i hvertfall. Han kunne nok spilt på et høyere nivå hvis han hadde hatt lyst. Ekstrem når det kom til fysikk og ferdigheter. Han kunne være noe nonchalant til tider også vettu. En veldig klok spiller i henhold til avgjørelsene som ble tatt ute på bana.
Midtstopper: Per Morten Øien
– Husker han kom til oss fra Elverum, men han er egentlig lomvær. Han var fotballklok og veldig god med ballen. Duellsterk var han også, men det er jo jaggu alle ifra oppi der når jeg tenker meg om. Lurer på hva de gutta der blir fòra med jeg altså. Per Morten kom inn med de rette holdningene og løfta oss veldig som lag.
Venstreback: Helge André Jøndal
– Husker han i utgangspunktet ikke spilte så mye i denne posisjonen hos oss, men han ble det etterhvert. Også er det forresten hardt om plassene framover i bana på det laget her også! Jøndal var veldig seriøs, hadde en ekstrem hurtighet og fotballforståelse. Han er jo en av de som kom seg på et enda høyere nivå og hevda seg i 2. divisjon i mange år.
Høyre indreløper: Frode Nybakken
– Frode var en løpsmaskin, og han var en veldig nyttig spiller å ha på laget. Der var det full innsats fra første til siste spilleminutt. Han mangla kanskje noe tempo, men tok det igjen på en utrolig bra fotballforståelse og duellstyrke. I tillegg så var han jo en målscorer så det holdt.
Sentral midtbane: Tormod Haug
– Tormod kan egentlig oppsummeres ganske enkelt. Pasningsfot, teknikk og sånn passe arrogant.
Venstre indreløper: Andreas Stø
– Frønningen vår må med. Han var vel hos oss i 3-4 sesonger, og var med det året vi lukta på 2. divisjon. Veldig lik Frode på mye. Han hadde en voldsom arbeidskapasitet, løp konstant og var veldig seriøs. I tillegg så visste han hvor målet stod han også.
Høyreving: Kim Finsrud
– Det her var fotbællhuggu da vettu. Kim hadde en seriøs pasningsfot og målteft altså. Han var en av de få spillerne du ser på det nivået som kunne dra av 2-3 mann på sida og deretter bare curle’n oppi hjørnet som om ingenting hadde skjedd.
Midtspiss: Torger Haug
– Torger hadde jo ekstremferdigheter når det kom til fysikk og trøkk. Han var rett og slett en jævla bra duellspiller, og en jeg spilte sammen med i flere år.
Venstreving: Håvard Hekneby
– Jeg har veldig lyst til å sette opp meg sjøl her jeg egentlig. Er det innafor eller? Uten at jeg skal si så mye om meg sjøl, så scora jeg jo en god del mål og var jevnt bra på det meste. Bortsett fra å løpe langt og fort da. Men så har du jo Hekneby’n også… Jaja, i all beskjedenhet så setter jeg opp Håvard her istedenfor. Håvard kom til oss fra Follebu på den tida. Det var ei periode der venstrefoten og målteften hans var helt rå. Der hadde du målscorer altså.
Trener: Kjetil Ringlund og Jon Monshaugen
– Her vil jeg sette opp den duoen vi hadde da vi var på vårt beste rent sportslig. Jeg føler vel egentlig at Kjetil og Jon tok oss opp på det maksnivået vi hadde, de tok oss på en måte det siste steget vi som fotballklubb var gode for. De to utfylte hverandre veldig bra, og var flinke til å motivere oss. De hadde en egen evne til å opptre som både ledere og kamerater i spillergruppa. Vi var jo på treningsleirer, trente knallhardt og fikk resultater deretter. Kvelden før treningskamp kunne vi løpe 200-meter til vi nesten kasta opp, men vi fikk kjenne på hva som skulle til. De var også veldig faglig sterke og kunne sin fotball uten tvil.
Verste lag og spiller du/dere spilte mot?
– Lom var helt jævlige husker jeg, spesielt på bortebane. Der ble vi smågutter. Selv om vi visste hva som venta oss, så klarte vi aldri å forsvare oss. Verste spilleren jeg møtte? Den var vrien… jeg får vel ta en lillehamring her da. Vebjørn Svensson. Du kan jo spørre Kay om han husker han (he-he). Vebjørn var en ekstrem duellspiller, målfarlig og god med ball. Nærmest komplett på det nivået vi spilte på.
Vi takker Trond for hans bidrag til denne spalten og ønsker den evigunge Ringbyggingen lykke til når sesongen sparkes i gang igjen i Follebu.
– Eirik og Morten