Drømmeølløver’n #4

Drømmeølløver’n #4: Stein Helge Hagen

Det at tidligere legender innenfor fotballen har satt opp sine drømmelag bestående av medspillere, har de siste årene vært et velkjent fenomen i diverse sportsmedier. Vi i Ringebu-Fåvang Fotballklubb vil ikke være noe dårligere, og et par ildsjeler har den siste tiden reist rundt for å intervjue klubbens egne legender. Hver og en av dem har satt opp sitt drømmelag bestående av spillere de spilte sammen med i sin epoke i klubben. 

Stein Helge Hagen er en kjent aktør for fotballen i Ringebu-Fåvang og var i sin tid en drivkraft på midtbanen til Fåvang i en mannsalder fra 1985-1999. Kretsmester tittelen fra 1993 har blitt stående igjen som ett av mange høydepunkter. I tillegg så var han en toneangivende spiller på A-laget til Vinstra i 1997/98 som var kun noen små poeng unna opprykk til 2. divisjon! Han har også vært trener for unge og lovende jentelag fra klubben de siste 10 årene, og var så sent som i høst kun målforskjell unna fra å bli seriemester med sitt jenter 14 lag!

Stein Helge har nå tatt oss med tilbake til «the good old days», og satt opp sitt drømmelag bestående av medspillere fra sine mange år på Fåvang-gresset!

Stein Helges drømmeellever (4-3-3): 

Keeper: Lasse Røen
– Jeg husker godt Ole Magnar Ormset også, men jeg setter Lasse i mål.
Han var den typiske ledertypen. Stor og sterk, og opptrådte alltid uredd. Summen av dette var at han fikk en utrolig stor respekt i feltet som vi dro stor nytte av.

Høyreback: Erland Sandvik
– Træsling som spilte hos oss på Fåvang noen år. Han spilte vel egentlig midtbane, men jeg får nesten sette han på høyrebacken på det laget her så jeg får han med. Erland hadde en veldig bra fotballforståelse og teknikk.

Midtstopper: Per Einar Moheim
– Per Einar husker jeg som en veldig rask stopper. Han var først og fremst veldig dyktig når det kom til å plassere seg, og han var helt umulig å komme forbi baki der.

Midtstopper: Ståle Hansen
– Han spilte i utgangspunktet på venstrebacken, men han kunne spille i midten også så da får han plassen der. Ståle var det man kaller en skikkelig duellspiller. Jeg kan nesten ikke huske å ha sett han tape en eneste duell utpå der. Han hadde en veldig bra venstrefot og i tillegg et godt overblikk.

Venstreback: Gudmund Bakken
– Jeg kunne jo ikke komme utenom Gudmund. Det jeg husker best var foten hans og den voldsomme farta han fikk opp. Gudmund spilte jo også på et høyere nivå og hadde noen sesonger i Molde blant annet. Så det sier jo sitt om hvorfor han må med.

Indreløper: Olav Monshaugen
– Olav var den mest finslepne teknikeren jeg har spilt med tror jeg. Han hadde egentlig en helt overlegen teknikk, og var av den typen som bare kunne dra av 3-4 mann når han følte for det. Han hadde et voldsomt overblikk også. Hadde gleden av å spille sammen med han på midtbanen både på Fåvang og på Vinstra.

Sentral midtbane: Terje Voldsrud
– Han her er vel selvskreven. En skikkelig terrier som det var helt umulig å spille mot. Terje kunne løpe opp alt og alle, og var nesten i en egen klasse kondisjonsmessig. Han hadde også et voldsomt rykk jeg ikke har sett maken til hverken før eller etter. Han kunne komme på løp ifra sin midtbaneposisjon og motta ballen, og da hadde han 3-4 meter han var alene på med en gang. Terje var voldsom altså.

Indreløper: Stein Helge Hagen
– Jeg har jo lyst til å sette inn meg sjøl på dette laget også! He-he. Vil ikke si så mye om det valget, men jeg hadde arbeidskapasitet, bra overblikk og grei teknikk. I tillegg så var det denne midtbanetrioen vi spilte med på Vinstra på slutten av 90-tallet når vi var nære å rykke opp til 2. divisjon. Vi 3 utfylte hverandre veldig bra på midten der.

Høyreving: Tore Kvernflaten
– Tore var først og fremst superrask. Jeg husker han også som veldig, veldig målfarlig. Han scora utrolig mye mål altså. Venstrefoten hans var veldig bra også. Dessverre for oss så gikk han til Faaberg eller Lillehammer om jeg ikke husker helt feil.

Midtspiss: Thor Lindberg
– Stødigheta sjøl. Jeg tror faktisk ikke jeg har sett Thor tape en hodeduell en eneste gang. Der var han enorm. Han hadde også en egen evne til å kunne få til en avslutning fra alle mulige posisjoner, og den gikk jo i mål uansett. Når jeg kom opp på seniornivå, så husker jeg han som veldig rutinert både på og utenfor banen. Han er et klart valg på spissplassen. Han ble jo også toppscoreren i divisjonen våres et par ganger, så det var jo bare en bekreftelse på kvalitetene hans.

Venstreving: Leif Hagen
– Leif var nok kanskje det største talentet jeg noen gang så. Han hadde en helt vanvittig fart og var veldig god teknisk. Han kunne avslutte og skyte like hardt og godt med begge beina. Når det kom til ferdigheter så hadde han alt og kunne uten tvil kommet veldig langt.

Trener: Bjarne Amundsen
– Jeg spilte jo under flere trenere også, men det er vanskelig å komme utenom Bjarne her altså. Han var jo en frontfigur for fotballen i Fåvang i mange år. Det jeg husker med Bjarne var at han alltid hadde en plan og var veldig flink når det kom til å motivere oss spillerne. Han ga alltid alt, og det fantes ingen mellomting. Når du var på trening hos han så var det 120% uansett for å si det sånn.

Verste lag og spiller du/dere møtte?
– Jeg husker vi sleit noe fryktelig mot laget til Sel de gangene vi møtte dem. De hadde også Arnfinn Moen på den tida, og han var jo helt jævlig å spille mot.
Jeg husker jeg spilte mot Håvard Flo med kretslaget også. Han var fryktelig hard å møte i dueller, og du så hvem han var i slekt med for å si det sånn. Ellers så møtte vi Grue fra Hedemarken med A-laget til Fåvang på midten av 80-tallet. Der spilte vi mot blant annet en ung Ståle Solbakken med litt fyldigere manke enn det han har nå, og man skjønte med en gang at han var spesiell.

Vi takker Stein Helge for at han stilte opp og bidro til spalten. Vi ønsker han og hans jentelag lykke til i kommende sesong!

– Eirik og Morten

Drømmeølløver’n #3

Drømmeølløver’n #3: Tormod Haug

Det at tidligere legender innenfor fotballen har satt opp sine drømmelag bestående av medspillere, har de siste årene vært et velkjent fenomen i diverse sportsmedier. Vi i Ringebu-Fåvang Fotballklubb vil ikke være noe dårligere, og et par ildsjeler har den siste tiden reist rundt for å intervjue klubbens egne legender. Hver og en av dem har satt opp sitt drømmelag bestående av spillere de spilte sammen med i sin epoke i klubben. 

Tormod Haug er et navn som klinger godt i ørene til alle som er interessert i lokalfotballen i Gudbrandsdalen. Brekkoms egen Peter Pan debuterte på RFFK sitt seniorlag våren 1998 (naturligvis med nettkjenning), og er fortsatt å finne i troppen når vi teller ned til avspark for 2018-sesongen. Studier har også sørget for opphold i andre klubber opp gjennom årene som bla. Flå IL (2006/2007) og Ottestad (2014). Tormod har i tillegg vært trener for seniorlaget de 3 siste sesongene, og har vært en av de som har lagt ned en enorm innsats for å opprettholde klubbens seniortilbud de siste årene.

Mannen som herjet med svimle backer oppover dalens grønne matter, før mange av dagens medspillere var unnfanget, har nå satt opp sin «drømmeølløver» bestående av medspillere i RFFK! I god gammel «Fåvang-stil» møtte Tormod opp med sin ellever nedskrevet på en serviett, og han går for en 4-4-2 formasjon for å få plass til alle.

Tormods drømmeølløver (4-4-2) 

Keeper: Kay Steine
– Et enkelt valg egentlig. Han er en jeg har spilt med og mot siden vi var guttunger. Husker han faktisk satt mye på benken da jeg debuterte for A-laget. Deretter begynte han å utvikle seg voldsomt, og jeg har jo liksom fått sett og fulgt hele utviklinga hans. Beste keeperen jeg har spilt med.

Høyreback: Håkon Tangen
– Håkon var som ei maskin utpå der. Han spilte egentlig på midtbana, men grunnet hard kamp om plassene framover på bana så får han plass her! Han var en god spiller, og hadde i tillegg en voldsom innsats.

Midtstopper: Andre Stenumgård
– En veldig bra kaptein. Han hadde tilstedeværelsen, var rask og pasningssikker. I tillegg så var han bra på hodet. Andre var fryktelig vond å møte på trening, du kjente en duell med han for å si det mildt.

Midtstopper: Per Einar Moheim
– Han var nok den mest stødige spilleren av de jeg har plukka ut. Kunne til tider prata litt mere utpå bana, man han var alltid på rett plass til rett tid. Han var også veldig dedikert til fotballen. Per Einar har hatt utrolig mye timer i bil for å komme seg til trening og på kamp for oss.

Venstreback: Trond Steine
– Midtbanespiller dette også, men han får nesten ta til takke med backplassen så jeg får han med. Han er nok ikke veldig begeistra for det hvis han leser dette men! Trond var tofota, offensiv, hadde en ekstrem vilje og hadde også løpskraft en gang i tida. I hvert fall til tider! Fryktelig god pasningsfot altså.

Høyreving: Kim Finsrud
– Kim var teknisk briljant. God pasningsfot, skudd og til tider en voldsom kreativitet. Kim kunne se det geniale som ingen andre utpå bana så. Du kan forresten skrive at han var litt humørspiller også. I hvert fall i sine yngre dager!

Sentral midtbane: Terje Voldsrud
– Terje var spillende assistenttrener når jeg spilte sammen med han. Han var uten tvil en av dem som var med på å dra lasset da vi begynte klatringa oppover divisjonssystemet på slutten av 90-tallet. Han satt virkelig standarden når det kom til trening, innsats og seriøsitet. Han hadde spilt i høyere divisjoner og visste hva som skulle til. Det beste komplementet jeg kan gi Terje, er nok at han skal ha veldig mye av æren for at så mange av spillerne som spilte med og under han, kunne være delaktige i fotballen i så mange år.

Sentral midtbane: Olav Monshaugen
– Han tok opp tråden da Terje ga seg. Som spiller litt mere teknisk begava enn Terje, selv om jeg tviler på at sistnevnte kanskje ikke er helt enig i den! Han hadde en utrolig driv overfor oss spillerne. Han satte virkelig krav til de rundt seg, og var ikke redd for å gi uttrykk for det. Man kunne faktisk merke at en del av nettopp dette forandra seg da han ble borte fra fotballen.

Venstreving: Andreas Stø
– Han hadde en rå fysikk, og av de jeg har spilt med så er han nok enestående der. Rett og slett et råskinn. Når folk snakker om spillere som kunne spilt på et høyere nivå, så var han definitivt helt der oppe. Dessverre hadde han sine skadeproblemer. Løpskrafta hans var også helt enorm. Det var nesten som å se en antilope som ble slipt løs utpå bana der altså.

Spiss: Per Morten Øien
– Per Morten spilte 1. divisjon også. Enormt sterk spilleforståelse. Voldsom fysikk, målteft og hadde alltid et ekstra nivå inne når det gjaldt. Vill på huggu!

Spiss: Torger Haug
– Familiekvota. Hans største hinder var en manglende evne til å score på opplagte sjanser, det klarte han jo nesten ikke! Men han scora i tillegg på sjanser fra vinkler og avstander som ingen andre scora på. Han var virkelig den som hadde evnen til å gå i krigen, og var et eksempel til etterfølge for de yngre der. Selv da han ble omskolert til sentral midtbane scora han jo opp mot 20 mål i sesongen.

Trener: Bjarne Amundsen
– Han var den som virkelig lærte oss å spille fotball. Veldig flink til å sette sammen lag, og se i hvilken posisjon spilleren fikk mest ut av potensialet sitt. Hadde en egen evne til å få oss til å gi alt. Det er ikke tilfeldig at det er så mange i klubben som husker han. Han var knallhard (til tider nådeløs) og meget dyktig.

Verste lag og motspiller du møtte?
– Verste motspiller var nok Lom. Der hadde du fysikken, lange baller og innkast. De var tunge å møte. Spesielt på bortebane. Der bles det jo støtt. Husker spesielt en spiller på Lom, Olav Gudbrand Øyen. Han var intens å møte, og du ble aldri kvitt han. Om du dro han av og løp forbi, så satt han på som en klegg igjen like etterpå.

Vi takker Tormod for hans bidrag, og ønsker han samtidig lykke til med en ny sesong!

-Morten og Eirik

Drømmeølløver’n #2

Drømmeølløver’n #2: Ståle Hansen 

Det at tidligere legender innenfor fotballen har satt opp sine drømmelag bestående av medspillere, har de siste årene vært et velkjent fenomen i diverse sportsmedier. Vi i Ringebu-Fåvang Fotballklubb vil ikke være noe dårligere, og et par ildsjeler har i høst reist rundt for å intervjue klubbens egne legender. Hver og en av dem har satt opp sitt drømmelag bestående av spillere de spilte sammen med i sin epoke i klubben. 

1985, året da «La det swinge» og «Take on me» ble spilt ihjel på norske radioer, Jon Rønningen ble verdensmester i bryting, MacGyver var et ledende stilikon og seniorspillerne på Fåvangs fotballag hadde egen leasingavtale med Ford. Samme år debuterte også Ståle Hansen på Fåvang sitt seniorlag. Fra sin venstreback-posisjon var han en toneangivende spiller fram til 1993, da sykkelsporten fanget hans interesse. Han er også en av mange som har lagt ned timer og kvelder i klubben etter endt spillerkarriere, da han siden årtusenskiftet har trent aldersbestemte lag innad i klubben.

Han har nå fått i oppgave å sette opp sitt drømmelag med spillere han har spilt sammen med i klubben, og har valgt å sette det opp i en 4-3-3 formasjon!


Ståles drømmeellever (4-3-3)

Keeper: Trond Amundsen

– Trond var enkelt og greit god. Utspillene hans kunne nok kanskje gi deg hjertet i halsen til tider, men han var veldig god på streken. I tillegg så var han en av få som holdte følge med Terje Voldsrud når vi hadde løpetrening, så det sier litt om formen hans også. Et klart valg i mine øyne.

Høyreback: Ove Rønningen

– Han var hard og kontant i duellspillet. Jeg husker han som en real spiller. Geir Kåre Kroken er også en spiller jeg kunne satt opp her. Geir Kåre kunne spille overalt han egentlig.

Midtstopper: Rune Voldsrud

– Rune hadde først og fremst en utrolig god fotballforståelse. Han opptrådte som et samlingspunkt for oss i de bakre rekker. Han kunne også være «litt på kanten» i spillestilen og erte på seg hvem som helst ute på banen, men det var jo bare artig (så lenge du var på lag med`n så). Real spiller.

Midtstopper: Jon Odenrud

– En fysisk spiller. Som sin makker Rune var han også veldig duellsterk, og med fysikken sin var han til tider umulig å komme forbi. En spiller det gjorde vondt å møte.

Venstreback: Gudmund Bakken

– Her må jeg nok sette opp Gudmund. Hurtigheten hans er det jeg husker han best for. Det var jo nesten ingen andre i dalen som fulgte han vettu, og han var så offensiv av natur. Da han kom tilbake fra et opphold i Molde fotballklubb hadde han en beskjeden teori om hvordan han skulle spille både spiss og stopper for oss i kamp, siden han hadde regnet ut hvor mange kilometer han måtte legge ned på banen pr. kamp for å mestre dette. Han hadde jo trua på seg sjøl også.

Sentral midtbane: Terje Voldsrud

– Den her sier seg sjøl. En «arbeidsmaur» som var ekstremt kondisjonssterk. Her oppi dalen så kunne han løpe hvem som helst i senk. Han var også god teknisk og hadde et veldig bra overblikk. Terje spilte jo naturlig nok på et høyere nivå også, og var nok den som kom lengst av oss.

Høyre indreløper: Olav Monshaugen

– Veldig lik Terje i spillestil så de hadde kanskje ikke utfylt hverandre optimalt på dette laget her, men jeg må ha han med i elleveren. Olav var en spiller som kunne løpe i det uendelige.

Venstre indreløper: Nils Morten Ødegård

– Han var vel det man kan kalle en «finslepen teknikker». Nils Morten var rett og slett veldig god med ballen i beina.

Høyreving: Thor Lindberg

– Han var vanvittig god på hodet først og fremst. Han var liksom den eneste jeg så som virkelig «hang» i lufta. Han kunne også spille i alle posisjoner, men jeg setter han i angrepsrekka siden han tross alt scora et par mål gjennom karrieren.

Midtspiss: Tore Kvernflaten

– Leif Hagen var jo bra også, men jeg må nok gå for Tore. Han var så effektiv foran motstanderens mål, og hadde en egen evne til å alltid være på rett plass til rett tid. Han kunne nok være noe egoistisk ettersom at han fikk en tier av far sin for hvert mål han scora, men det får gå ettersom han var en måltjuv av rang.

Venstreving: Nils Arne Jørgensen

– Han har nok aldri blitt beskyldt for å løpe noe særlig mere enn det han absolutt var nødt om, men han var til gjengjeld utrolig rask. Nils Arne scora alltid mye mål for oss.

I tillegg skal det nevnes at Ståle gjerne skulle hatt med «han som va så jevla god vettu, men som itte va ifrå uppi her» i sin ellever, men pussig nok satt hukommelsen en effektiv stopper for dette.

Trener: Bjarne Amundsen

– Bjarne var den treneren jeg fikk det beste forholdet til. Han var veldig kunnskapsrik, men det jeg husker han best for var at han hadde en utrolig stor respekt innad i spillergruppa. På vinteren så løp vi 200-meter og 400-meter i dypsnøen med pigger under skoene så vi i det hele tatt skulle få feste. Det var ikke alltid like moro, men det var ingen av oss som turte å gjøre noe annet enn det Bjarne sa. De treningene han satte opp visste vi at vi fikk betalt for når alvoret starta.

Verste lag og spiller du møtte?

Det må nok bli Sel. De var harde å møte på den tida jeg spilte. De hadde en spiller som var jævla rask på vingen der. Men så var det navnet hans da. Da ble det verre, for nå står det rimelig stille her..  Men ta å skriv opp han uansett du. Han var god.

Vi takker Ståle for hans tid til å plukke ut sine elleve utvalgte!

– Morten og Eirik

Drømmeølløver’n #1

Drømmeølløver’n #1: Trond Steine 

Det at tidligere legender innenfor fotballen har satt opp sine drømmelag bestående av medspillere, har de siste årene vært et velkjent fenomen i diverse sports-medier. Vi i Ringebu-Fåvang Fotballklubb vil ikke være noe dårligere, og et par ildsjeler har i høst reist rundt for å intervjue klubbens egne legender. Hver og en av dem har satt opp sitt drømmelag bestående av spillere de spilte sammen med i sin epoke i klubben, og vi vil i tiden framover legge ut en spiller med sitt drømmelag en gang i måneden. Først ut i denne spalten er denne karen! 

Trond Steine er et velkjent navn for alle som har vært involvert i fotballen i dalen de siste 20 årene. Ringbyggingen spilte for Ringebu-Fåvang Fotballklubb fra 1995-2007. Kjent for sin målteft, fotballforståelse og til tider guddommelige frisyre var han en fryktet spiller på det som regnes som klubbens beste lag i dette årtusenet, laget som var nær ved å rykke opp til 2. divisjon i 2006. Etter dette tilbrakte han et par år i Ringsaker, før han i 2010 gikk til Follebu der han fortsatt i dag er aktiv spiller. Trond har tatt oss med på mimring tilbake til glansdagene med symbolske nr. 10 på ryggen, og han har nå satt opp sine 11 utvalgte som hukommelsen har tillat!

Tronds Drømmeellever (4-3-3)

Keeper: Kay Steine
– Her må jeg vel sette opp broder’n. Han hadde uten tvil potensiale han altså. Han var jo ganske talentfull fra før, men etter hvert begynte han jo å få fysikken også. Dette førte naturligvis til at han opptrådte uredd i feltet, i tillegg så var han veldig bra med ballen i beina. Pratesjuk var han jo så til de grader også, så det var ikke noe problem for han å dirigere medspillerne sine. Ja, også får du legge til at han hadde en helt ok sjøltillit også da.

Høyreback: Jon Arne Rudihagen
– Jeg tar vel noe hardt i hvis jeg skal sitte å si at det var mye finesse med Jon Arne, men han kompenserte med en voldsom vilje og trøkk. En typisk lagspiller som var veldig viktig for oss på den tida.

Midtstopper: André Stenumgard
– Begge stopperplassene er vanskelige synes jeg. Men jeg må gå for André som den ene av dem i hvertfall. Han kunne nok spilt på et høyere nivå hvis han hadde hatt lyst. Ekstrem når det kom til fysikk og ferdigheter. Han kunne være noe nonchalant til tider også vettu. En veldig klok spiller i henhold til avgjørelsene som ble tatt ute på bana.

Midtstopper: Per Morten Øien
– Husker han kom til oss fra Elverum, men han er egentlig lomvær. Han var fotballklok og veldig god med ballen. Duellsterk var han også, men det er jo jaggu alle ifra oppi der når jeg tenker meg om. Lurer på hva de gutta der blir fòra med jeg altså. Per Morten kom inn med de rette holdningene og løfta oss veldig som lag.

Venstreback: Helge André Jøndal
– Husker han i utgangspunktet ikke spilte så mye i denne posisjonen hos oss, men han ble det etterhvert. Også er det forresten hardt om plassene framover i bana på det laget her også! Jøndal var veldig seriøs, hadde en ekstrem hurtighet og fotballforståelse. Han er jo en av de som kom seg på et enda høyere nivå og hevda seg i 2. divisjon i mange år.

Høyre indreløper: Frode Nybakken
– Frode var en løpsmaskin, og han var en veldig nyttig spiller å ha på laget. Der var det full innsats fra første til siste spilleminutt. Han mangla kanskje noe tempo, men tok det igjen på en utrolig bra fotballforståelse og duellstyrke. I tillegg så var han jo en målscorer så det holdt.

Sentral midtbane: Tormod Haug
– Tormod kan egentlig oppsummeres ganske enkelt. Pasningsfot, teknikk og sånn passe arrogant.

Venstre indreløper: Andreas Stø
– Frønningen vår må med. Han var vel hos oss i 3-4 sesonger, og var med det året vi lukta på 2. divisjon. Veldig lik Frode på mye. Han hadde en voldsom arbeidskapasitet, løp konstant og var veldig seriøs. I tillegg så visste han hvor målet stod han også.

Høyreving: Kim Finsrud
– Det her var fotbællhuggu da vettu. Kim hadde en seriøs pasningsfot og målteft altså. Han var en av de få spillerne du ser på det nivået som kunne dra av 2-3 mann på sida og deretter bare curle’n oppi hjørnet som om ingenting hadde skjedd.

Midtspiss: Torger Haug
– Torger hadde jo ekstremferdigheter når det kom til fysikk og trøkk. Han var rett og slett en jævla bra duellspiller, og en jeg spilte sammen med i flere år.

Venstreving: Håvard Hekneby
– Jeg har veldig lyst til å sette opp meg sjøl her jeg egentlig. Er det innafor eller? Uten at jeg skal si så mye om meg sjøl, så scora jeg jo en god del mål og var jevnt bra på det meste. Bortsett fra å løpe langt og fort da. Men så har du jo Hekneby’n også… Jaja, i all beskjedenhet så setter jeg opp Håvard her istedenfor. Håvard kom til oss fra Follebu på den tida. Det var ei periode der venstrefoten og målteften hans var helt rå. Der hadde du målscorer altså.

Trener: Kjetil Ringlund og Jon Monshaugen
– Her vil jeg sette opp den duoen vi hadde da vi var på vårt beste rent sportslig. Jeg føler vel egentlig at Kjetil og Jon tok oss opp på det maksnivået vi hadde, de tok oss på en måte det siste steget vi som fotballklubb var gode for. De to utfylte hverandre veldig bra, og var flinke til å motivere oss. De hadde en egen evne til å opptre som både ledere og kamerater i spillergruppa. Vi var jo på treningsleirer, trente knallhardt og fikk resultater deretter. Kvelden før treningskamp kunne vi løpe 200-meter til vi nesten kasta opp, men vi fikk kjenne på hva som skulle til. De var også veldig faglig sterke og kunne sin fotball uten tvil.

Verste lag og spiller du/dere spilte mot?
– Lom var helt jævlige husker jeg, spesielt på bortebane. Der ble vi smågutter. Selv om vi visste hva som venta oss, så klarte vi aldri å forsvare oss. Verste spilleren jeg møtte? Den var vrien… jeg får vel ta en lillehamring her da. Vebjørn Svensson. Du kan jo spørre Kay om han husker han (he-he). Vebjørn var en ekstrem duellspiller, målfarlig og god med ball. Nærmest komplett på det nivået vi spilte på.

Vi takker Trond for hans bidrag til denne spalten og ønsker den evigunge Ringbyggingen lykke til når sesongen sparkes i gang igjen i Follebu.

– Eirik og Morten